Når enden er god, er alt ting godt

Ja, nå er det virklig slutt på dette prosjektet!
Det hele har vært morro og lærerikt å prøve. Noen har funnet seg en hobby, og andre har pint seg gjennom blogginnlegg på blogginnlegg. Jeg selv syntes det har vært greit, men nyttig. Jeg har lært litt mer om hvor lett det er å komenisere med folk gjennom nettet, og har blitt mer kjent med hvordan de andre på trinnet jobber.

Jeg syntes det har vært lærerikt og jobbe med disse bloggene og vil anbefale det for andre lærere som er intressert i det samme.

Under the surface

Vær eneste reklame du ser er tenkt nøye gjennom, folk har brukt lang tid på å lage den slik at den skal treffe akkurat de rette personene. Nå har jeg prøvd å gå under overflaten og analysere en reklame. Du trodde vell ikke vi skulle ha om reklame uten en analyse!

Førsteinntrykket mitt av reklamen er at den er skummel,dyster, mystisk og litt magisk. Jeg får følelsen av at jeg er i en skummel skog og møter en heks (med god lukt). Jeg ble tiltrukket av denne reklamen, fordi jeg liker mystiske og magiske ting. Jeg har lyst til å vite hvordan parfymen lukter, og dette reklamen prøver å oppnå, så jeg føler den treffer meg. Det første og det jeg ser mest på er øynene og damen, det er et intenst blikk som man ikke klarer å ta øynene fra. Etter dette ser jeg på parfymeflasken, men ser nesten ikke noe på teksten over og teksten i høyre hjørne.

Bilde av damen er nesten sentralt, og ansiktet hennes er lyst opp. Dette er får å gjøre blikket

enda mer direkte og intenst. Parfymen er plassert i hjørne, slik at man skal få større stoppeffekt av damen. Men forsatt ser man flasken godt fordi den er i litt lysere farger, og er limt inn. Logoen er og skult oppe i hjørne og litt skult. Jeg tror dette er fordi Dior er ganske kjent fra før, og trenger ikke vise veldig godt at denne parfymen er fra dem. For om man er interessert, finner man det ut likevel. Skriften som er brukt er veldig enkel og er i stil med resten av plakaten.

Man skjønner godt at dette er en plakat for Dior som vil vise oss en ny parfyme. Plakaten kan settes opp på reklame vegger på storsenteret, ute på bussholdeplassen osv. Den egner seg ikke akkurat for tv eller radio, men kunne godt vært på en internettside. Jeg tror målgruppen er for jenter, fordi et er en jente på bilde og Dior har flest jente produkter. Og jentene kan gjerne like litt mystiske og magiske ting. Som du ser heter parfymen Midnght Poisen og det er sammenheng med hvordan plakaten er utformet. Som man ser er det mest lagt vekt på bildene og ikke teskten, den eneste teksten som er der er navnet på produktet og logoen til Dior. Dette er for gi kort informasjon.

Jeg syntes denne reklamen treffe målgruppen veldig bra. Reklamen er en kontrast av hva Dior står for, og jeg tenker at ved denne reklamen prøver de å få nye mottakere en det de pleier å gjøre. Det er færre som blir interessert i et slikt konsept enn et mer jålete ett. Som sagt, liker jeg litt magiske ting så derfor syntes jeg denne reklamen var veldig bra.

Jeg vil vise en reklame som jeg, ikke likte, men fikk gåsehud av og ble berørt av. Det er en sånn reklame jeg ikke har fått ut av hode, og tenker på stadig vekk. Trykk her får å se reklamen

Reklame

Reklame er noe som påvirker oss, uansett om du innser det eller ikke. Det finnes overalt, i annonse, brosjyre, spott og kan tilogmed være en hel reklameavis. Vi i 1STB på sandvika har også laget reklame, om skolen vår. Vi fikk en skole dag, slik at vi kunne ta bilder og lage et produkt som vi selv bestemte hva var. Men for å kunne lage en reklame, måtte vi kunne litt om hva egentlig reklame er og hvordan man lager en reklame.

Når noen lager en reklame, er det ikke tilfeldig hvilke farge, ord og uttrykk man bruker. Det er godt gjennomtenkt hvilke virkemidler som blir brukt. De bruker virkemidler slik at reklamen skal bli sett, gjerne slik at det blir en stoppeffekt. Dette kan være blinkene, fet skrift med sterke farger, høy lyd eller bilder med nakenhet. Her ser du en klar sammenheng om hva reklame egentlig betyr. Reklame er nemlig et latinsk ord(reclamare) som betyr å rope.
Språket de bruker er av mange virkemidler, uansett om vi ser det eller ikke. Hvis du trykker på bilde ved sien av vil du se noen eksempler på virkemidler i reklame.

Kilde: http://fag.utdanning.no/vg1/norsk

Det finnes også forskjellige argumentasjoner. Åpen argumentasjon er når du får vite noe direkte og konkret. Som f.eks Tannkremen gir deg hvitere tenner. Dette må kunne bevises senere, og må være fakta. Skjult argumentasjon er når det appellerer en mening, følelse eller holdning. F.eks Drikk fanta, og du vil bli lykkeligere! Skjult argumentasjon føres også ofte som bilder som beskriver en livsstil eller holdning.

Det finnes forskjellig type reklamer. Reklamer kan være får å kunngjøre noe, få deg til å handle noe, det kan og være å påvirke mottakeren eller å samle inn stemmer. Reklame vil gjerne påvirke mottakeren og forandre deres holdninger, og derfor er den informativ.
De viktigste tingene du må huske på når du lager reklame er en rekkefølge som kalles for AIDA. Dette er en forkortelse av dette:

Attention: å få oppmerksomhet
Interest: å gjøre slik at mottakeren får interesse
Desire: At mottakeren vil ha produktet
Action:At mottakeren gjør

Norsk lyrikker

Forrige uke ble vi delt inn i grupper på 3 og 3.Hver gruppe fikk en norsk lyriker hver, og vi fikk en halvtime på oss til å lage en kort presentasjon om lyrikeren. Min gruppe fikk Inger Hagerup, dette syntes jeg var fint. Siden hun er den lyrikeren jeg kjenner best til. Her er et lite sammendrag av det vi snakket om:

Inger Hagerup er født i Bergen 12 April 1905. Men vokste opp i Sogn med
moren og broren, faren døde da hun var ung.Hun studerte på Treiders handelskole,
og skrev i forskjellige aviser og blader. Hun var veldig politisk engasjert og
var medlem av kommunist partiet helt fra 20-års alderen. Senere giftet hun seg
med Anders Hagerup og fikk to barn, begge barna er forfattere i
dag.Gjennombruddet til Inger Hagerup var i 1939, med diktsamlingen “Jeg gikk meg vill i skogen”. Etter dette skrev hun mest kamplyrikk og dikt for barn. Diktene
hennes var fine for barn fordi hun gjorde om vanskelige hverdagslige ord til
lette ord, og satte sammen med rim og rytme. Temaene hennes er som oftest
kjærlighet, ensomhet og sorg. I krigen måtte hun flykte med mannen og barna sine
til Sverige, der skrev hun kamplyrikk og fikk inspirasjon fra Arnulf Øverland.
Hun skrev dikt, hørespill og bøker fram til slutten av 1970-årene men døde 6
februar 1985.
Innlegget mitt her på bloggen som heter Mauren, er et barnedikt fra Inger Hagerup.
Hvis du vil vite mer om henne, kan du gå inn på denne artikkelen fra NRK, og lese mer om henne.

Jeg anbefaler denne metoden for andre lærer og, det var en grei måte å jobbe på. Det var morsomt å ha litt variasjon forhold til det andre vi gjør. Jeg fikk og stor oversikt over Inger Hagerup, og siden jeg skrev notater fra de andre sine presentasjoner, har jeg stoff om dem og. Jeg tror jeg lærte mer av denne metoden, enn om læreren vår hadde stått å snakket om alle selv, det hadde blitt litt mye.

Lyddikt

I dag fikk vi oppgaven å skrive tre dikt.. Vi skullle skrive et av diktene opp på på bloggen og finne et passende bilde. Jeg valgte å skrive opp et lyddikt jeg og to andre venninner lagde.

Kræsj
brum brum
tut tut
bremsespor – kræsj!

skrik og tårer
vi må ha bårer

bæbu bæbu
hjelp hjelp hjelp
sirenen går
hjelp vi får.

To barn

Et fortryllende dikt som jeg har hørt mange ganger. I dette diktet ser vi virkelig forskjell i verden. Fant det på hjemme siden til Aktive Fredsreiser

To barn løper:
Den ene fordi skolen er slutt.
Den andre for å ikke bli skutt.

To barn smiler:
Den ene fordi matte prøven gikk lett.
Den andre fordi den er mett.

To barn gråter:
Den ene fordi skrubsåret blør.
Den andre fordi foreldrene dør.

To barn i verden:
Den ene er 10
Den andre ble bare 9

Mauren

Et dikt fra Inger Hagerup som jeg husker godt fra barneskolen. Jeg fant diktet på denne siden, og syntes forsatt dette diktet er utrolig søtt.

Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?

Inger Hagerup