Dikt

Nå i dag har vi hatt lekse om å lese om dikt. Å lese de lange 20 sidene vi hadde i lekse, tror jeg ikke hadde gått så lett om jeg ikke hadde hatt så stor interesse for dikt. Jeg liker faktisk å lese og analysere dikt. Selvfølgelig ikke de lange kjedelige diktene som ikke er innen for min interesse, men små dikt syntes jeg alltid er morro! I tillegg til å lese disse sidene, fikk vi i lekse å velge et dikt man likte å skrive om det her på bloggen. Jeg vurderte mellom tre dikt, «Mauren» av Inger Hagerup, «To barn» som jeg ikke fant ut hvem som hadde skrevet og «Ikke fortell meg at jeg er rar» som jeg heller ikke fant ut av hvem som skrev. Jeg hadde hørt alle diktene fra før av og liker alle veldig godt, men det er et dikt jeg liker litt bedre enn de andre, og derfor ble det dette diktet. Jeg skal publisere alle diktene, men har bestemt meg får å skrive litt mer om «Ikke fortell meg at jeg er rar». Slik går det:

Ikke fortell meg at jeg er rar,
jeg hater tonen dere drar.
Jeg er forbanna å lei,
av at dere vil endre meg.
På tide at dere tier,
og lytter til det jeg sier.
Nå har jeg tenk på dette,
at jeg aldri sier det rette.
Det er kun fordi,
dere har så mye å si.
Jeg blir alltid fortalt,
hva som er rett og galt.
Jeg er lei av å være snill,
jeg vil gjøre som jeg vil.
Men nå skal det bli godt,
for nå har jeg forstått.
At det er jeg som er normal,
og verden som er gal.

Dette diktet har jeg hatt sansen for helt siden jeg fant det i 8.klasse. Da fant jeg det på en bekjent sin hjemme side. Det var populært for fjortis-jenter på den tiden å ha masse dikt på hjemme sidene sine, så det er ganske umulig å finne ut når og hvem som faktisk skrev diktet. Nå i etterkant har jeg prøvd å søke opp diktet, og dette var den siden jeg fant, vet ikke helt om det er hun som har skrevet det. For det er forsatt mange steder, men ingen forfatter. Jeg liker diktet veldig godt fordi det berører meg, den forklarer på en morsom måte hva jeg noen ganger føler. For meg sier dette diktet at du skal gjøre akkurat som du vil, og ikke bli styrt av andre. Det går ikke når verden har så mange forventninger og fordommer mot deg. Da er det bedre å bare være seg selv, enn å prøve å være som alle andre vil at du skal være!