Filmen «Mannen som elsket Yngve» er en dramatisering av en roman med samme navn av Tore Renberg, som vi har gått igjennom i klassen. Regissøren er Stian Kristiansen, det er med denne filmen han debuterer.
Filmen er en norsk dramakomedie. Den handler om Jarle Klepp (Rolf Krisian Larsen) som bor i Stavanger, og året er 1989. Dette merker man gjennom hele filmen, både klærne, musikken og omgivelsene er i 80-talls stil. I starten av filmen blir Jarle venn med Helge (Arthur Berning), de lager et band sammen. Jarle får og en kjæreste, Katrine (Ida Elise Broch). Livet går veldig fint og bandet får til og med en spillerjobb. Men så starter det en ny gutt i klassen, Yngve (Ole Christian Ertvaag) Jarle blir forelsket i Yngve, og de blir gode venner. Yngve er veldig forskjellig i forhold til Jarle og vennene hans. Men når Jarle begynner å henge med Yngve, begynner Helge og merke at Jarle forandrer seg. Jarle prioriterer Yngve istede* for bandet og vennene hans. Dette skaper problemer, og filmen blir veldig dramatisk mot slutten.Man ser store kontraster i personene i filmen. Yngve er den pene, innanvende* men litt rare personen, mens Helge, den utadvende, ensomme, men som prøver å være kul. Faren til Yngve er den personen Yngve minst vil bli sammenlignet med. Jeg tror dette er fordi han gikk fra moren, og nå ikke har noe med familien og gjøre.
Historien er en realistisk historie fra 80-tallet. Handlingen er i kronologisk rekkefølge og det er lett å følge handlingen i filmen. Jeg tror budskapet i denne filmen er at man skal være seg selv, og si det man mener. Om vennene dine, familien din, ja til og med kjæresten din kanskje mener dette er feil, så er det bedre stå fram for det man er, enn å stå fram for noe man ikke er.
Selv syntes jeg at starten av filmen var veldig spesiell og rar, men det snudde seg fort til at filmen ble spennende, og den kom med overraskene vendinger. Alt i alt mener jeg dette er en film man burde få med seg! Filmen er best egnet for ungdom, men kan også passe for voksne som var ungdom på denne tiden. Men uansett syntes jeg denne filmen burde sees av alle!
